Familien Sletten

Nå er klokken 1145 og kl 1200 blir det sendt ut pressemelding eller hvordan de nå gjør det. Da blir det gjort kjent med hva slags dom gutten som drepte Laura Iris får.

 

Vi nærmeste fikk vite det i går, jeg er glad for dommen. Eller vet ikke om jeg skal bruke ordet glad, for uansett dom kommer Laura Iris aldri tilbake til oss.

 

Det er så grusomt og uvirkelig det som har skjedd, tenk at Laura Iris er borte for ever. Synnøve hennes mamma sa i går "Jeg ønsker så at Iris bare skal komme ruslende fra rommet sitt, glad og fornøyd" .

 

For oss nærmeste er det en trygghet om han blir inne og ikke slipper ut, gutten er farlig. Leste i går at forvaring egentlig ikke skal brukes på ungdom under 18 år, grunnen var blandt annet at det var lite motiverende for den tiltalte fordi han da blir sett på som farlig. Men hva med hvis vedkommende er farlig? Hvor langt skal man gå i å beskytte den tiltalte, når man vet at sannsynligheten for gjentakelse er tilstede.

 

Vi vet at dessverre blir dommen anket og familien min blir ikke ferdig med denne saken på lang tid. Da blir det ny rettsak og avisene vil skrive om det igjen.

 

Ettersom vi ikke hadde lov å si noe om dommen før den er offentlig, så kan jeg ikke skrive noe her. 

 

 

 

 

 

I helgen har jeg gjort mye forskjellig.

 

Startet på fredagen med en tur på setra der Synnøve og Linnea var noen dager, de har en koselig seter som de har brukt mange timer på å pusse opp. Nå er den klar til å brukes, men selv om alt er ren idyll på setra er det så mye vondt som har skjedd med dem at ingenting er egentlig koselig. Sengen til Laura Iris står der tom .....

 

På kvelden var jeg invitert med til Rondablikk, både jeg og Ivar Andre. Det ble en skikkelig fin kveld, nydelig mat og det må være det hotellet i Norge med fineste beliggenhet - omkranset av Rondane.

 

På lørdag var jeg invitert med til Ikea med noen venner. Etter Ikea dro vi til Hamar som er en koselig sommerby, spiste lunsj der. Så dro vi til et sted jeg var mye som både barn og ungdom og det var Domkirkeodden. For en plass, det kom så mange fine minner tilbake når vi ruslet der. Leste at Domkirkeodden har noen av verdens vakreste museer og det tror jeg på. Hadde en morsom opplevelse der, ruslet ned til vannkanten, gikk en sti nedover mot vannet. Der lå det flere å solte seg, kun mannfolk og jammen var de splitter nakne. Ikke at det gjorde noe, var bare ikke forberedt på det.

 

I går ettermiddag var jeg med noen til Heidal og spiste mat på Pensj Pub, tenk å ha et slikt sted i nærheten av seg. Pensj Pub er et gammelt pensjonat, som en kollega av meg og hans familie nå drifter, ihvertfall en del av pensjonatet. Snart åpner det også for overnatting.

Må virkelig anbefale dette stedet hvis du kjører gjennom Heidal, maten smakte helt topp. 

 

I ettermiddag skal jeg og onkel Asbjørn innpå Fagerli og spise kål, håper det blir bra. Var invitert dit på både lørdag og søndag, men det passet ikke dag.

Midt under rettsaken kom onkel Asbjørn fra Canada, som vi var å besøkte i fjor høst. Da livet bare var fantastisk, jeg visste ikke da hvor fantastisk liv jeg hadde.

 

Denne uken som har gått etter rettsaken har jeg truffet onkel Asbjørn flere ganger og det har vært en stor oppmuntring for meg. Han ligner mye på far som dessverre er død. Onkel Asjbørn blir nå 84 år gammel, men han er sprek og full av liv og historier som han elsker å fortelle. Han har opplevd mye, dro til Canada som ung gutt og ble boende der. På den tiden han dro dit, bodde også min far der og to brødre. Så i noen år var de 4 brødre i Canada, 2 dro hjem deriblant min far og 2 ble boende der.

 

Det har vært godt å ha en som jeg kan gjøre ting med og som er i familie og bryr seg om hvordan vi har det. 

 

I går hadde vi en opplevelsesrik dag. Dagen startet med at vi dro avgårde opp til Skåbu, videre til Espedalen. Dette er steder jeg er helt ukjent i, men vi fant da frem.

Der på Strand Fjellstue var Wenche og Øivind som er min svigerinne og hennes mann, dvs vi var ihvertfall svigerinner. Vi har bevart et godt forhold i alle år, selv om jeg og Fred Ivar (pappaen til guttenen) ikke lenger er sammen. De bor til vanlig i Kongsberg, men har forelsket seg i Strand Fjellstue som ligger i Espedalen. Det var et flott sted, man følte seg virkelig velkommen av verstfolkene der. Nydelig både ute og inne og de har fantastisk mat.

 

Etterhvert dro jeg og onkel Asbjørn videre, da ville han vise meg spennende områder som jeg aldri hverkan har hørt om eller vært på tidligere. Og jeg visste heller ikke at min oldefar og oldemor bodde i Espedalen og det var der de traff hverandre.

 

Vi kjørte inn der det sto Espedalen Fjellkirke, da vi svingte inn de der og parkerte var det bare så vakkert der. Espedalsvannet rant så stille og rolig og solen skinte. Kirken var egentlig godt skjult og var nok bygd inn i naturen, selv om den var ganske stor. Den gamle kirken brant, så dette var den nye kirken. Men kirkeområdet har vært brukt siden tidlig på 1800 tallet.

 

Videre gikk vi forbi kirken og det var da det virkelig ble spesielt. Brede fine stier og så kom vi til en bro som man kun kunne gå over, ingen bilvei hit. Det var så spesiell stemning der, Espedalsvannet var så stille og solen skinte i vannkanten. Vi åpnet den vesle grinda og ruslet over til noe som heter Gravholmen i Espedalen, har aldri sett noe lignende.

 

"Gravholmen regnes som en av Norges mest særpregede kirkegårder, et fredfullt hvilested i pakt med naturen. Gravholmen er bundet sammen med kirka med ei pålebru".

 

Når vi kom over til Gravholmen sto det et monument med navnene på mange fra 1800 tallet som var døde, veldig mange barn. Det gikk en sti rundt denne lille "øya" og det var nye gravstener der også. Veldig spesielt og vakkert.

 

I samme område som dette, ligger restene etter smelteomnen på Verksodden. Første gang det ble gjort forsøk på gruvedrift i Espedalen var i 1666. Den gangen var det kopper som ble utvunnet, men driften varte ikke i så mange år. I 1846 ble det startet opp med ny gruvedrift. Denne gangen var det nikkel som var det edle metallet. Nikkelverket i Espedalen var det første nikkelverket i Norge. På det meste skal det ha vært mellom fem og sju hundre mann i arbeid. Blant kulturminnene i Espedalen er sporene etter gruvedrifta ganske unik. Ved Verksodden kan du se restene av en masovn (smelteovn) som er bygd opp igjen etter gruvedriften i Espedalen, se bildet av onkel Asbjørn foran restene av smelteovnene.

Og her jobbet min oldefar og min oldemor jobbet på kjøkkenet og det var på den måten de traff hverande. Det vi var å såg på var restene etter smelteovnene og det var spesielt å se på. Rart å tenke på at mine oldeforeldre jobbet her. Onkel Asbjørn fortalte at min oldefar rodde i 1.5 time en vei for å komme på jobb. Ettehvert fikk de familie og da min bestemor var 7 år flyttet de til Kvikne.

Min oldefar dro til Amerika i 1907 og kom aldri hjem igjen. Han ble alvorlig syk når han kom dit og det tok 5 år før min oldemor hørte fra han igjen. Hun dro aldri etter, men ene datteren deres dro over, altså søster til min bestemor. Hun ble gift med en politimann og i dag har den slekten en stor farm i Nevada.

 

Det ble ikke til at vi dro innom for å se hvor min oldemor vokst opp, vi skal gjøre det en annen dag.

 

Vi var også innom Espedalen Fjellstue, vakker beliggenhet, rett ved Espedalsvannet.

Vi dro også innom Dalseter, der var onkel Asbjørn kjent fra tidligere. Kjøpte oss is og satt på den fantastiske balkongen med utsikt over "hele verden".

 

Men det sluttet ikke her, hvis du fortsatt orker å lese videre. Vi stoppet i Skåbu og gikk inn på Rødhette og Ulven, kjøpte oss kake.

 

Videre stoppet vi på kirkegården i Kvikne, der ligger mye av min slekt. Det viste jeg, men jeg har aldri vært å sett på gravstøttene. Nå fikk jeg se mine oldeforeldres gravstøtte, på både far og mor siden til far. På morsiden var det bare en oldemor og ingen oldefar ettersom han er begravet i USA.

 

Nå ville onkel Asbjørn vise meg huset der oldemor levde i Kvikne til hun døde. Ble litt frem og tilbake med kjøringen, men vi fant frem. Og det var en underlig opplevelse. Dette huset har jeg kjørt forbi uendelig mange ganger da Ivar Andre sin kamerat bor like ved. Og i dag er det faktisk de som eier det huset, så det var merkelig. Mye skjer når man er sammen med onkel Asbjørn, for han er en sosial mann og prater med alle. Mens vi var der traff han en mann som han ikke hadde sett på 76 år og de lekte sammen da han var på besøk hos sin bestemor. Og jammen kom et søskenbarn av onkel Asbjørn der også, helt tilfeldig. Han bodde i Gausdal, men skulle innom å se på huset til sin bestemor han også.

 

Dette var en opplevelsesrik dag og vi avsluttet hele dagen med kveldmat på verandaen hjemme hos meg. 

 

Nyeste kommentarer

09.06 | 19:32

Stor klem til hele familien fra oss. Tankene er hos dere.

...
29.04 | 19:46

Hei fra den 19/8 og til med 25/9 lurte vi på om det var mulig å leie en leilighet for
2 . Har leid på prime blue for ca 3 år siden gjennom en norsk dame

...
12.07 | 13:15

Hei. Ja jeg skal sende katalog til deg og sjekke ut hva som er ledig på Prime Blue 4. Sender deg svar på mail :).

...
12.07 | 13:15

Hei, vi bruker den som du har vært på, jeg har faktisk ikke prøvd noen andre. Men vi har vært fornøyde med den :).

...