Familien Sletten

I dag er det 2 advent, tenk at det har gått en hel uke siden 1 advent. Hvor har de dagene blitt av, " dagene flyr, men tiden står stille". Akkurat slik har jeg det nå.

I dag er det nøyaktig 40 dager siden Laura Iris ble drept, det er ikke slik at jeg teller dagene. Men ettersom hun ble drept den 31 oktober er det lett å regne dagene.

 

40 dager, det føles nesten som et annet liv, samtidig som det ikke føles lenge siden. 

 

Vi skal pusse opp peisstuen i menighetslokalet på Betania, der jeg hadde barne- og ungdomsarbeid.  Så jeg måtte rydde vekk alt jeg hadde der av hobbyartikler og produkter de har laget. Laura Iris deltok her fra hun var en liten jente og trivdes så godt der. Det var forferdelig trist å gjøre det, pga jeg ble helt lammet av alle minnene og fant bilder som hun hadde laget. Men jeg fikk gjennomført det, satte på musikklista på Spotify som ble spilt i kirken, sang og gråt. Det er ingen snarvei ut av en sorg.

 

Ettersom jeg enda ikke har fått gjort noe adventspynting hjemme enda så skriver jeg 2 advent verset her.

Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede       
De står og skinner for seg selv og oss som er tilstede
Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede

 

Jeg ønsker alle en god adventstid, bruk den sammen med noen du er glad i eller noen som trenger degHjerte.

 

 

 

Hjemme hos oss er det ikke noe som ligner på 1 advent, tenkte jeg skulle gå inn å se hva som sto i første adventverset 

 

Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede
Det står og skinner for seg selv og oss som er tilstede
Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede

 

Kjenner ikke på glede nå, men på en takknemlighet over å ha begge guttene friske og i live. Har nesten dårlig samvittighet overfor min søster som er i en intens sorg hele tiden, mens jeg kan reise hjem og vite at alt er bra med guttene mine. 

 

Akkurat nå vet jeg at de skal prøve å få hengt opp julestjernen i vinduet. Linnea har laget et stort lilla Hjerte med 24 bilder av Laura Iris, de skal snu og se på et bilde hver dag. Jeg gråter når jeg tenker på Linnea som har sittet å laget noe så vakkert for familien, for å minnes og hedre sin søster.

 

Tenk om det var mulig å spole tiden tilbake ♥️♥️. 

I dag er det siste dagen i november og for nøyaktig en mnd siden, siste dagen i oktober snudde hele verden seg for oss.

 

Da ble Laura Iris drept, bare det å skrive det høres helt surrealistisk ut. Kan det virkelig skje og har det virkelig skjedd? Det er bare så utrulig trist, ubegripelig og vondt - man kan egentlig ikke beskrive smerten.

 

Lese i avisen om Laura Iris Hjerte.  Jeg blir fysisk dårlig av å lese om eller høre om denne gutten som utførte drapet. Kanskje ikke riktig å skrive det, men akkurat nå er det sannheten. Jeg kjenner på et sinne og en fortvilelse over at han var den siste som Laura Iris skulle se.

 

Hva følte hun når han seg inn å tvang henne ut av sitt eget hjem? Dette er spm vi aldri får svar på, for Laura Iris har mistet sin stemme.

 

Min bønn er at Synnøve min søster og mamma til Laura Iris, hennes pappa, storesøster og lillebror overlever dette på en slik måte at de kan leve videre og etterhvert få det bra Hjerte.

 

"Jeg er vinden som blåser
Jeg er diamanter som glitrer i snøen
Jeg er solskinnet på det modne korn
Jeg er det milde høstregn
Når du våkner i morgengryet, er jeg der som
fuglenes sirklende flukt
jeg er de funklende stjerner som skinner om natten"

I går dro jeg en tur oppå fjellet for å gå en tur med hundene.

Det første som slår meg er hvor utrulig vakkert og rent det er på fjellet, det er som at det ikke finnes ondskap i verden.

Knall blå himmel, der solen ikke slapp til var alt frostlagt og der solen kom til var det nesten som høst.

 

Alt virket så normalt, kan verden virkelig fortsatt være så normal når man selv opplever så kaos inni seg. For meg har verden stoppet opp, men allikevel går alt som normalt rundt en.

 

Grunnen til at jeg reiste oppå fjellet er at jeg vet at kontakt med naturen gjør en godt og jeg har godt av å gå tur, bruke kroppen min.

 

Jeg og hundene dro rett til hytta for å fyre opp i ovnen, da var det 10 kuldegrader inne i hytta.

 

Vi gikk 2 turer, først en kort tur inni skogen ved hytta. På ei myr litt lenger inni skogen er det frosset is og isen var full av nydelige frost dekorasjoner.

Solen brøt gjennom trærne og lyste opp og gjorde naturen enda vakrere.

Kontrasten blir så stor, den rene, vakre naturen og det forferdelige drapet som Laura Iris ble utsatt for. Hvordan er det i hele tatt mulig? Jeg kommer aldri til å forstå hvordan noen kan være så full av lyst til å skade et annet menneske og til slutt drepe.

 

Vi gikk også oppå en topp som heter Hovdepiggen, hele veien opp dit skinte solen og man fikk høstfølelse.

 

Dro en tur innom hytta, satte meg inntil svartovnen og drakk en kopp kakao som jeg hadde kokt med meg.

 

Følte for å reise ned til Vinstra igjen, sette på spillelisten til Laura Iris og gråte litt igjen.....

                                                           

Jeg lukker mine øyne

et bilde i mitt sinn

som speiler seg i himmelen

der du har sluppet inn

 

 

Nyeste kommentarer

12.07 | 13:15

Hei. Ja jeg skal sende katalog til deg og sjekke ut hva som er ledig på Prime Blue 4. Sender deg svar på mail :).

...
12.07 | 13:15

Hei, vi bruker den som du har vært på, jeg har faktisk ikke prøvd noen andre. Men vi har vært fornøyde med den :).

...
03.07 | 13:20

Didim er nydelig og det høres ut som dere koser dere! Hvor anbefaler du å ta tyrkisk bad? Jeg har vært på en nede i ei bakgate til venstre for Ataturk (Sultan)

...
27.06 | 19:36

Ksn jeg få tilsendt katalog over prime blue5?
Er det flre penthose leiligheter igjen på primeblue4? Var der å titta i fjor sommer
På to penthose leiligheter.

...