Familien Sletten

Livet er så rart nå, jeg greier på en måte ikke å skrive noe her inne som ikke berører Laura Iris. Tankene mine er på en måte hos henne og hennes aller nærmeste familie hele tiden.

 

Lurer på om livet noen gang blir normalt igjen? Det er utrulig vondt å se hvordan mamma, pappa, søster og bror til Laura Iris har det + alle vi andre. 

 

Alt kunne vært så annerledes nå hvis ikke noen hadde bestemt seg for å ta livet av Laura Iris. Tenk at slikt skjer i Norge. Jeg tenker så mye på all ondskap som er i verden, tenk hvor mye vondt som blir gjort mot andre. Hva får mennesker til å gjøre andre så vondt?

Kanskje noen rister på hodet av meg, men jeg føler virkelig at verden holder på å bli gal. Normer og verdier er på vei ut, et menneskeliv er ikke noe verdt.

 

Ved hver grusom handling som foretas er det så mange berørte. Livene til mange blir totalt forandret, hverdagen blir full av smerte, noen kommer seg aldri tilbake til det normale. Dette tenkte jeg ikke så mye på tidligere som jeg gjør nå. Hver gang jeg hører knivstikking på Nyhetene, går det kaldt nedover ryggen på meg.

 

Likeledes Hallowen - ettersom dette drapet skjedde på Hallowen blir jeg kvalm når jeg hører det ordet. Nå hadde ikke drapet noen sammenheng med Hallowen, men det å feire med å kle seg ut blodig og se mest mulig skummel ut - hva er det liksom? Må si at jeg har aldri feiret Hallowen tidligere og nå kommer jeg aldri til å gjøre det.

 

Den ettermiddagen som Laura Iris ble drept står for meg som den verste skrekkfilmen. Så jeg kommer aldri til å forstå hvorfor noen skal feire Hallowen som har koblinger til både hekser, drap og det er dødens kostymer som gjelder.

 

Laura Iris var så vakker både utvendig og innvendig, det var det som gjorde henne så unik. Men hun får aldri leve ut sine drømmer og visjoner.

 

I dag er det nøyaktig 2 mnd og 22 dager siden hun døde. 17 juni er rettsaken, tenker at det blir godt når den er over.

 

Det var så utrulig vakkert på kirkegården i går kveld, kontrasten blir så stor. Fullmånen lyste opp over graven til Laura Iris.

 

"Bevar ditt hjerte fremfor alt du bevarer - for livet går ut fra det".

Tar vi vare på hjertet vårt så handler vi utifra det og da er det viktig at vi har et varmt hjerte. Slik at det kommer til uttrykk både i tanker og ord og handlingHjerte.

 

 

 

 

 

Ligger i senga å hører på musikk, klokken er 0130 og jeg skal snart prøve å sove. Hører på musikklisten til Laura Iris på Spotify, syns hun hadde så mye fin musikk der. Og så laget Linnea hennes søster en egen liste der hun plukket musikk fra Laura Iris sin liste som ble spilt i kirken under begravelsen.

 

Musikken ble spilt en halv time før begravelsen startet og på slutten. Ettersom det var så mange som også var i et rom tilknyttet kirken hadde familien bestemt at alle skulle få gå inn i kirken og ut på siden for å ta avskjed ved kisten. Og da spilte de musikk fra listen til Laura Iris, utrulig rørende, trist og samtidig nødvendig at alle skulle fått tatt avskjed.

 

Begravelsen ble avsluttet inne i kirken for de aller fleste, bare de nærmeste fulgte henne til graven. I dag er det 2 mnd og 5 dager siden Laura Iris ble drept, fortsatt like uvirkelig og helt ubegripelig at en person kan ønske å gjøre noe så grusomt, som ødelegger livene for så mange. 

 

Ønsker alle en god natt - i morgen er det en ny dagHjerte.

Ønsker alle et fredelig og Godt Nyttår Hjerte. Dette er et ønske jeg virkelig har for alle mennesker på denne jorden. Tenk om det hadde vært mulig å fått slutt på all ondskap, hvorfor er det slik at noen liker å se at andre har det vondt?

 

Nå er det igjen 1 time av 2018. Jeg har vært nede hos Synnøve og familien og spist middag der sammen med hele familien. Runar (bror) og Kari kom med nydelig middag, de har virkelig gjort utrulig mye for oss alle i julen. Vi er jo 5 søsken og med barn og mor så blir det fort mange.

 

Synnøve åpnet middagen med å fortelle om hvordan vi alle var samlet til Nyttårsmiddag hos dem i fjor, det var første gang på 10 år at absolutt alle var samlet. Og nå i ettertid betyr det mye at vi alle var samlet nyttårskvelden i fjor sammen med Laura Iris.

Nå i år manglet Laura Iris og Ivar Andre. Ivar Andre er i New York og feirer Nyttår der, men Laura Iris kommer dessverre aldri igjen.

 

Jeg kjørte Philip til kjæresten sin etter middagen og så dro jeg hjem til hundene mine, vil ikke at de skal være hjemme alene på nyttårskvelden. Og nå kan jeg sitte å gråte og minnes både gode og vonde hendelser i året som har gått.

 

Jeg har ikke i min villeste fantasi forestilt meg at det var mulig å oppleve noe som grusomt som det vi har gjort på en liten plass som Vinstra i trygge Norge. For meg er det ikke trygghet noe sted nå, alt kan faktisk skje samme hvor man befinner seg. Tenker på mor som alltid har vært så redd for oss når vi har vært ute å reist og så skjer det verste som kan skje rett utenfor døra vår.

 

Hørte akkurat på nyttårstalen til Kongen, syns han åpnet så bra:

"Bevar ditt hjerte fremfor alt du bevarer, for livet utgår fra det",  Salomos Ordspråk 4:23.

 

Så hvordan bevarer vi hjertet vårt, forsetter Kongen, "vi gjør det ved å være vennlig mot hverandre, vise respekt ...."  Og at vi hver dag kan være med å påvirke andre mennesker på en positiv måte, det vi gjør kan utgjøre en forskjell.

 

Han sa også at vi måtte huske på at det finnes både det gode og det onde i oss mennesker og hvordan gjør vi at det er det gode som vinner.  

 

En ting har jeg bestemt meg for og det er at jeg skal ikke utsette noe som skulle vært gjort, hvis det innebærer relasjoner til andre mennesker.  

 

Hadde jeg hatt Laura Iris her igjen så skulle jeg brukt mye mere tid på henne, vi hadde planlagt og pratet om ting vi skulle gjøre - men så blir det ikke noe av det og nå er det for sent for alltid.

 

Ønsker deg som bruker tid her inne og leser bloggen min alt godt og bruk tiden din på noe godt Hjerte.

 

Sitter jeg å ser gjennom Tyrkia-Hjem hjemmesiden min og ser at jeg burde lagt ut nye bilder. Jeg har tusenvis av bilder fra Didim og området rundt og det er ingen overdrivelse, jeg elsker å ta bilder.

 

Så jeg skal prøve å få lagt ut oppdaterte bilder fra de forskjellige stedene, men de gamle bildene må jeg nok beholde - mange av dem er verdifulle minner.

 

Fant et nydelig bilde, tror det var fra 2012. Det er fra en ferietur der Synnøve min søster var med oss på ferie i leiligheten vår i Didim. Dette var før de kjøpte sin egen leilighet.

Bildet er av Laura Iris, Linnea, Philip og Ivar Andre og er tatt på Altinkumstranda. Vi har så utrulig mange gode minner fra Didim, her har vi tilbrakte mange ferier sammen.

 

Nå fikk jeg akkurat snap fra Julian, bror til Laura Iris og han vil komme på besøk til tanta si - så da reiser jeg ned å henter han Hjerte.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I går når Ivar Andre skulle reise kom jeg på at vi ikke hadde tatt et eneste bilde i julen, normalt tar jeg mange bilder av guttene og av oss sammen. Så da måtte jeg ta et bilde av oss sammen, passet på å ta det ute i mørket, da er man ikke synlig. Jeg ser så stusselig ut for tiden så jeg burde egentlig ikke være på noe bilde. Når jeg skriver dette er klokken 01:40 natt til lørdag og Ivar Andre på flyet til New York.

Nyeste kommentarer

12.07 | 13:15

Hei. Ja jeg skal sende katalog til deg og sjekke ut hva som er ledig på Prime Blue 4. Sender deg svar på mail :).

...
12.07 | 13:15

Hei, vi bruker den som du har vært på, jeg har faktisk ikke prøvd noen andre. Men vi har vært fornøyde med den :).

...
03.07 | 13:20

Didim er nydelig og det høres ut som dere koser dere! Hvor anbefaler du å ta tyrkisk bad? Jeg har vært på en nede i ei bakgate til venstre for Ataturk (Sultan)

...
27.06 | 19:36

Ksn jeg få tilsendt katalog over prime blue5?
Er det flre penthose leiligheter igjen på primeblue4? Var der å titta i fjor sommer
På to penthose leiligheter.

...