Familien Sletten

Så har de to ukene kommet, som skal avgjøre om gutten som drepte Laura Iris skal få en straff eller overføres helsevesenet.

 

At denne gutten er både gal og livsfarlig tror jeg ingen er i tvil om, men var han utilregnelig i gjerningsøyeblikket eller visste han hva han gjorde.

 

Nå vet jeg ikke alt som står i avisene, derfor må jeg for etikkens skyld være forsiktig med hva jeg skriver. Derfor er ikke noe av det jeg skriver her bare kommet frem i retten, det har jeg lest i aviser og nyheter. Dette drapet er så godt planlagt, ned til minste detalj - så i mitt hode er det ubegripelig at gutten kunne vært psykotisk når han drepte henne.

 

Alt han har skrevet, helt inn til siste dagen, er skrevet av en "normal" gutt, ikke av en psykotisk gutt som ikke er orientert om tid, sted og ikke vet hva han gjør. Dessverre er innholdet fullt av ondskap og drømmer som er hinsides all virkelighet. Men språkmessig er det skrevet adekvat og forståelig. Skummelt og grusomt at vi har slike mennesker iblandt oss, som greier å fungere så normalt at de ikke blir fanget opp.

 

Dette var drømmen hans, det å få drepe et menneske og dessverre falt valget på Laura Iris. Kanskje den eneste jenta som har vært vennlig mot han, for slik var Laura Iris - hilste vennlig og sa hei til alle.

 

Bare det å tenke på at Laura Iris har vært i hendene på en slik gal og livsfarlig gutt, gjør meg nesten gal innvendig. Får bare lyst til å hyle og skrike av smerte.

 

Det er mange ungdommer i dag som ikke ser meningen med livet, som kjeder seg, som blir mobbet og utsatt for stygge handlinger. Allikevel er det å drepe en handling som er noe som sitter så langt inne at vi som mennesker ikke gjør det. Det er noe som skiller oss fra dyrene, vi mennesker har samvittighet og empati.

 

For de som vil følge saken, er det jevnlig oppdatering på gd.no (tror ikke du må være abonnent for å se).

 

 

 

I går fylte denne vakre jenta 17 år, dessverre er ikke Laura Iris lenger iblant oss. Jeg savner deg så mye, greier ikke å skjønne at du er død.

Nå er tiltalen ute på nett, aviser og på tv. Dette møtte meg når jeg våknet i dag etter nattvakten.

 

Gjerningsbeskrivelsen: "....takk tiltalte den 16 år gamle jenta gjentatte ganger med kniv i hodet, halsen, brystet/buken og ryggen. Jenta døde etter kort tid av skadene".

 

Grusomt, uvirkelig - hvordan kunne dette skje med lille Laura Iris. Knivstukket 20 ganger i overkroppen. Det er ubeskrivelig tungt å se hvordan familien til Laura Iris har det, hennes mamma, pappa, storesøster og lillebror. Og enda har det ikke gått opp for meg at hun er borte for alltid.

 

Tenk for en fin tid vi går i møte nå, sommeren står for døren. Hvis alt hadde vært som det pleier hadde vi planlagt sommerferien sammen og alle hadde gledet seg til å reise til feriestedet vårt i Didim. Slik er det ikke nå, livet ligger i grus og jeg gruer meg til rettsaken. Lurer på hvordan vi alle skal komme gjennom den. 

 

Bildet jeg har lagt ut kom opp på facebook i dag som et minne fra 3 år tilbake. Da var vi samlet hele familien for å feire bursdagen til Ivar Andre. Det er godt man ikke vet hva som venter i livet, da hadde vi vel ikke overlevd. Syns det skjer så mye vondt og lurer på hvordan det skal bli i samfunnet vårt fremover. Det ser ut som at et menneskeliv ikke betyr noe lenger.

Vi er så mange i familien som elsker Laura Iris Hjerte.

 

 

Er på nattvakt på DPS Otta, nå er klokken 0030 og det er ikke helt mørkt ute. Snart begynner det å lysne. Ikke for å være negativ, men snart snur det igjen. Så man må nyte de lyse kveldene nå.

 

Denne våren har jeg kjøpt meg masse sommerblomster ute. Til vanlig kjøper jeg ikke så mye fordi jeg vanligvis er en mnd i Didim og da blir det vanskelig med vanning. Men denne våren har blomstene, fargene, det å potte de om i større potter og prøve å gjøre det litt koselig vært en slags terapi for meg.

 

Det skjedde noe litt morsomt for ca 3 uker siden. Da fikk jeg henvendelse fra en journalist som ville komme hjem til oss og lage en reportasje om hagen, uteplassene og inne i huset. Det var en reportasje til ukebladet Hjemmet. Det var litt overraskende, hun hadde sett på Instagram-bildene og syns jeg hadde det koselig. Nå takket jeg nei til det, det hadde vært morsomt, men tidspunktet var feil. Hadde omstendighetene vært annerledes skulle jeg sagt ja.

 

Nå er det 11 dager til rettsaken starter og 8 dager til Laura Iris skulle fylt 17 år. At livet kan bli så brutalt forandret.

 

Ta vare på de du har rundt deg Hjerte og utsett ikke det du har tenkt å gjøre til senere. 

Vi hadde noen fine dager på hytta forrige helg, med både regn, vind og sol. Dugnaden som vi skulle nedover for å delta på ble dessverre avlyst av ulike årsaker.

 

Jeg og Linnea satt mye av tiden inne i hytta og malte med akvarell, Linnea er skikkelig flink. Det å male bilder er virkelig terapi, da må man konsentrere seg om noe annet. Hjernen får litt pause fra alt det vonde, noe som er helt nødvendig for kroppen. Og på kvelden såg vi på Vandela og Petter på Sumo, de er nå skikkelig søte sammen. Det syns ihvertfall jeg, kom i diskusjon om det med ei venninne i går som absolutt ikke var enig og som aldri hadde orket å sett på serien.

 

Himmelen var utrulig flott den ene kvelden vi var der, jeg blir aldri lei av å se på sjøen og himmelen fra hytta. Bildet er av LinneaHjerte.

 

I ettermiddag skulle jeg egentlig vært avgårde å tatt bilder til valgbrosjyren vår til kommunevalget i høst. Jeg er nr 3 på ...., selvfølgelig KrF. Jeg vet at KrF har vært mye i "vinden" i det siste og kjempedyktige folk som jeg kjenner godt har trukket seg fra KrF. Jeg er også totalt uenig i at de skal samarbeide med FrP, men det er heller ikke noe annet parti som passer for meg. Og etter drapet på Laura Iris, mener jeg at KrF trengs mere enn noen gang.  Vi kjemper i motvind og jeg syns det er virkelig synd at ikke flere ser de verdifulle sidene av livet som KrF kjemper for. Vel, deilig at ingen kan motsi meg her, hadde jeg skrevet dette på Facebook hadde det utløst lang og helt sikkert usaklig diskusjon. Nå skal ikke dette bli noen politisk blogg. Men ihvertfall så trakk jeg meg fra å bli tatt bilde av, følte ikke det som naturlig å gjøre nå. Så da blir det bilde av de 2 første kandidatene på listen og de er utrulig dyktige.

 

Nå nærmer rettsaken seg.... og jeg skjønner fortsatt ikke hvordan vi som familie skal komme gjennom den. Man både vil vite og høre og ikke.

Jeg og Linnea har pratet om rettsaken i kveld, tenk å være søster til ei som ble drept og som du skal i rettsak å vitne om. Det er bare så ufattelig at man kan ikke tro at det er sant, kanskje vi bare våkner en dag og finner ut at det er en drøm.

 

Håper de fleste av dere har hatt en fin dag. Her er det så iskaldt for tiden at jeg holder meg innendørs. Nå har jeg lagt meg under dyna med varmeflaske på beina og pcèn på fanget. 

 

Nyeste kommentarer

09.06 | 19:32

Stor klem til hele familien fra oss. Tankene er hos dere.

...
29.04 | 19:46

Hei fra den 19/8 og til med 25/9 lurte vi på om det var mulig å leie en leilighet for
2 . Har leid på prime blue for ca 3 år siden gjennom en norsk dame

...
12.07 | 13:15

Hei. Ja jeg skal sende katalog til deg og sjekke ut hva som er ledig på Prime Blue 4. Sender deg svar på mail :).

...
12.07 | 13:15

Hei, vi bruker den som du har vært på, jeg har faktisk ikke prøvd noen andre. Men vi har vært fornøyde med den :).

...