Familien Sletten

Nå er nattvakten snart ferdig og da skal jeg, Linnea og Ivar Andre reise på hytta vår utenfor Oslo. Grunnen til det er at det er felles dugnad på hele hyttefeltet, dvs vår felles vei ned til alle hyttene og stranda skal ryddes. Dugnaden er i helga, men da reiser vi i dag onsdag og hjem på søndag så får vi flere dager der. 

 

I går hadde vi et møte hjemme hos oss med Gabrielle Frøen som er ansatt i Sykehuset Innlandet og som er god på traumer / sorg. Hun informerte og veiledet oss i forhold til hva som skjer med kroppen vår, hjernen vår når vi blir utsatt for et drap i nære relasjoner. Begge mine gutter, Isabelle og Linnea fikk pratet med henne og alle hadde et godt møte med henne.

 

Det er faktisk første gangen guttene mine er i kontakt med hjelpeapparatet etter drapet og det var etter ønske fra meg at dette møtet kom i stand. Jeg syns det er viktig at også de får pratet med noen. Det har vært et enormt stort fokus på elevene ved Videregående skolen der Laura Iris var elev, generelt ungdommene på Vinstra, noe jeg syns er riktig. Men det er også viktig å ta vare på de aller nærmeste i familien som kjente Laura Iris best. Nå er vi en stor familie som tar godt vare på hverandre, men av og til kan man føle seg alene.

 

 

 

Sitter på balkongen hjemme på Vinstra med en Iris bukett på bordet, været er nydelig. Hundene går rundt meg her, de koser seg når de kan være så mye ute. Humla surrer rundt omkring på blomstene jeg har plantet og fuglene kvitrer.

 

Har akkurat spist mat sammen med guttene, jeg er så heldig som har guttene mine. Vi må alle som har noen vi er glade i og som vi kan være sammen med, sette pris på det.

 

Synnøve sier: "Du er så heldig Svanhild, som har begge ungene dine i live". Ja jeg er det og jeg slipper å kjenne på den forferdelige sorgen det er å miste et barn. Jeg syns den sorgen jeg har over å ha mistet et tantebarn er tung nok å bære, så hvordan det hadde vært å miste en av guttene vet jeg virkelig ikke.

 

Nå skal jeg plante ferdig de blomstene jeg har kjøpt, slik at de ikke dør i de små pottene sine.

 

Ønsker bare å si at du skal sette pris på dagen, bruk ikke tiden til å irritere deg over hverdagslige ting som egentlig ikke betyr noe.

Så vet jeg at det mange flere enn min familie som har det vondt.

Ta vare på hverandre Hjerte.

Da har vi feiret 17 mai, jeg visste at det ville bli en utfordrende dag. De jeg tenker mest på da er jo selvfølgelig Synnøve og hennes aller nærmeste familie. Hvordan skulle de komme seg gjennom denne dagen? Nasjonaldagen vår er spesiell, det er en dag som feires med å pynte seg i det fineste man har og ut for å høre på hornmusikk, spise pølser og is og til slutt se på russetoget. Og ikke minst være sammen med familien sin. Hvordan feirer du en slik dag når det samtidig er en halvt år siden datteren din ble drept? eller du mistet søsteren din og din bestevenninne, tanteungen din. Alt blir feil, alt blir bare vondt og grusomt.

 

Og hvordan feirer resten av familien dagen? Vi går ikke ut og deltar i den offentlige feiringen i kommunen, det blir for vanskelig. Jeg inviterte en del av familien til frokost hjemme på balkongen i nydelig sol og flagget vaiet i vinden. Alt var egentlig så vakkert på utsiden og hadde jeg lagt ut bilder på Instragram og Facebook hadde det sett nydelig ut. Men av en eller annen grunn greide jeg ikke poste bilder av dagen, følte det kræsjet helt. Jeg la ut et bilde på Instragram som jeg tok på kvelden, av en bukett med Iris. Syns det markerte slutten på nasjonaldagen.

 

Jeg lagde også en oppsats av Iris og satte på graven til Laura Iris. Det har enda ikke gått opp for meg at hun er død, jeg greier faktisk ikke å akseptere det.

 

Russetoget kl 16 er alltid en stor greie på Vinstra, alle må se det og alle klager over hvor dårlig det er. Vi var invitert til en venninne av meg og sto på balkongen hennes og såg først på veteranbilene som kjører parade før russetoget kom. Jeg hadde lyst til å se russetoget fordi kjæresten til Philip var rødruss og skulle være med i toget.

 

På kvelden hadde Runar og Kari (bror og svigerinne) invitert til bursdagsselskap til 3 av barna sine, som har bursdag rett før 17 mai.

 

Så mye skjedde den dagen og det ble en fin dag, samtidig som den var vond. Jeg visste at min søster Synnøve ikke var ute av huset.

 

Det er sikkert slik det vil bli fremover, man tvinger seg til å gjøre ting og så blir det både koselig og vondt på en gang. 

 

Jeg har plantet blomster på balkongen, jeg har alltid vært glad i blomster. Kjenner at blomster og farger gjør noe positivt med meg. Tidligere dro vi alltid til Didim en mnd på sommeren og da kunne jeg ikke ha så mye blomster. I sommer blir det ikke ferie i Didim og dermed kan jeg ha blomster hjemme.

 

 

Så er man tilbake til virkeligheten, på en mere brutal måte enn man skulle ønske.

 

Oppslag i VG angående opplysninger som nå er frigitt til pressen. Vondt å lese om Laura Iris og det er så uvirkelig. Jeg lurer seriøst på hvordan de aller nærmeste til Laura Iris skal komme seg gjennom rettsaken, da tenker jeg på hennes mamma, pappa, storesøster og lillebror. Det er nesten umenneskelig.

 

Tenker på alle voldsepisoder man hører om daglig på nyhetene og flere med dødelig utgang. Tenk hvor mange familier og venner som blir berørt og skadet følelsesmessig for livet.

 

Hva skal man gjøre med mennesker som av en eller annen grunn har utviklet voldelige egenskaper? Man vet med stor sannsynlighet at de kommer til å gjenta det, allikevel så brukes det enorme ressurser for å prøve å få de tilpasset samfunnet igjen.  Og slik må det være, det skjønner jeg, men jeg har aldri kjent det på kroppen på denne måten før. Det føles så urettferdig at den som har drept Laura Iris har alle muligheter for å komme seg videre i livet hvis han vil. Alle ressurser er tilgjengelig for han. For Laura Iris er alt over.

 

I går var det 2 år siden hun var konfirmert, den dagen lå hele fremtiden lys foran henne. Lite visste vi da om hva hun skulle gå gjennom av grusomheter.

 

Slagordet gjennom hele konfirmasjonsundervisningen hennes var: " Gjør mot andre det du vil andre skal gjøre mot deg" Hjerte.

 

 

 

I dag tidlig kl 8 tok vi farvel med Spania og dro til Norge med Norwegian, dvs flyet var litt forsinket.

 

I går slappet vi av ved bassenget, jeg satt i skyggen og malte. Det var så godt å sitte der i skyggen av en bastparasoll ved bassengområdet og male, mens Linnea og Isabelle solte seg. Det som jeg likte så godt med Spania var at det var så rent og vakkert alle steder. Nå kan det være tilfeldig i det området vi bodde i, men vi følte egentlig at det var slik alle steder i dro. Vi fikk gjort mye disse 2 ukene, fikk reist rundt omkring til forskjellige steder og byer og ikke minst mange gode matopplevelser.

 

Jeg har vært så lenge i Tyrkia nå at jeg har glemt at man kan få gode matopplevelser i andre land også. Det komiske var at vi var kun på en spansk restaurant, men det var også helt fantastisk. Ellers var vi på "utenlandske" restauranter, jeg nekter å spise pasta og hamburgere når jeg er i utlandet på ferie. For det var det mye av der følte jeg, men vi var ikke på de stedene.

 

Nå har jeg lagt meg, med varmeflaske i senga og hører på en lydbok og sovnet. Men jeg sov faktisk ingenting i natt som var, vi sto opp kl 0430 for å gjøre oss klare og reise inn å levere bilen før kl 06. Og så pakket og vasket vi etter oss før det. Og i de få timene jeg kunne sove, fikk jeg ikke sove. 

 

Vi har hatt en fin ferie, veldig spesiell ferie. Fordi vi gjorde det for å komme litt vekk ifra hverdagen, men det som gjør vår hverdag utfordrende fulgte også med til Spania. Allikevel så var det som vi var i en slags boble der nede, vi prøvde nok veldig hardt alle sammen og ha det bra. Om det er positivt eller negativt er det sikkert mange meninger om. Kjenner det på kroppen at jeg er på Vinstra igjen, vet at det er mye som skjer fremover i forhold til rettsaken. Informasjon vil komme frem som vi allerede vet mye om. Det er så underlig og uvirkelig å lese om min familie i avisen, som vi også gjorde på nettet når vi var på ferie. Dette er spesielt i lokalavisen vår.

 

For meg gjør dette at det er litt utfordrende å bevege seg ute i butikker på Vinstra, da jeg føler at så mange vet så mye om "mitt liv". Samtidig er det mye om drapssaken de ikke vet. Detaljer om grusomhetene som ble begått mot Laura Iris er det greit om aldri kommer frem.

 

 

 

Nyeste kommentarer

29.04 | 19:46

Hei fra den 19/8 og til med 25/9 lurte vi på om det var mulig å leie en leilighet for
2 . Har leid på prime blue for ca 3 år siden gjennom en norsk dame

...
12.07 | 13:15

Hei. Ja jeg skal sende katalog til deg og sjekke ut hva som er ledig på Prime Blue 4. Sender deg svar på mail :).

...
12.07 | 13:15

Hei, vi bruker den som du har vært på, jeg har faktisk ikke prøvd noen andre. Men vi har vært fornøyde med den :).

...
03.07 | 13:20

Didim er nydelig og det høres ut som dere koser dere! Hvor anbefaler du å ta tyrkisk bad? Jeg har vært på en nede i ei bakgate til venstre for Ataturk (Sultan)

...