I går dro jeg en tur oppå fjellet for å gå en tur med hundene.
Det første som slår meg er hvor utrulig vakkert og rent det er på fjellet,
det er som at det ikke finnes ondskap i verden.
Knall blå himmel, der solen ikke slapp til var alt frostlagt og der solen kom til var det nesten som høst.
Alt virket så normalt, kan verden virkelig fortsatt være så normal når man selv opplever så kaos inni seg. For meg har verden stoppet opp, men allikevel går alt som normalt rundt en.
Grunnen til at jeg reiste oppå fjellet er at jeg vet at kontakt med naturen gjør en godt og jeg har godt av å gå tur, bruke kroppen min.
Jeg og hundene
dro rett til hytta for å fyre opp i ovnen, da var det 10 kuldegrader inne i hytta.
Vi gikk 2 turer, først en kort tur inni skogen ved hytta. På ei myr litt lenger inni skogen er
det frosset is og isen var full av nydelige frost dekorasjoner.
Solen brøt gjennom trærne og lyste opp og gjorde naturen enda vakrere.
Kontrasten blir så stor, den rene, vakre naturen og det forferdelige drapet som Laura Iris ble utsatt for. Hvordan er det i hele tatt mulig? Jeg kommer aldri til å forstå hvordan noen kan være så full av lyst
til å skade et annet menneske og til slutt drepe.
Vi gikk også oppå en topp som heter Hovdepiggen, hele veien opp dit skinte solen og man fikk høstfølelse.
Dro en tur innom hytta, satte meg inntil svartovnen og drakk en kopp kakao som jeg hadde kokt med meg.
Følte for å reise ned til Vinstra
igjen, sette på spillelisten til Laura Iris og gråte litt igjen.....
Jeg lukker mine øyne
et bilde i mitt sinn
som speiler seg i himmelen
der du har sluppet inn