Livet er så rart nå, jeg greier på en måte ikke å skrive noe her inne som ikke berører Laura Iris. Tankene mine er på en måte hos henne og hennes aller nærmeste familie
hele tiden.
Lurer på om livet noen gang blir normalt igjen? Det er utrulig vondt å se hvordan mamma, pappa, søster og bror til Laura Iris har det + alle vi andre.
Alt kunne vært så annerledes nå hvis ikke noen hadde bestemt seg for å ta livet av Laura Iris. Tenk at slikt skjer i Norge. Jeg tenker så mye på all ondskap som er i verden,
tenk hvor mye vondt som blir gjort mot andre. Hva får mennesker til å gjøre andre så vondt?
Kanskje noen rister på hodet av meg, men jeg føler virkelig at verden holder på
å bli gal. Normer og verdier er på vei ut, et menneskeliv er ikke noe verdt.
Ved hver grusom handling som foretas er det så mange berørte. Livene til mange blir totalt forandret,
hverdagen blir full av smerte, noen kommer seg aldri tilbake til det normale. Dette tenkte jeg ikke så mye på tidligere som jeg gjør nå. Hver gang jeg hører knivstikking på Nyhetene, går det kaldt nedover ryggen
på meg.
Likeledes Hallowen - ettersom dette drapet skjedde på Hallowen blir jeg kvalm når jeg hører det ordet. Nå hadde ikke drapet noen sammenheng med Hallowen, men
det å feire med å kle seg ut blodig og se mest mulig skummel ut - hva er det liksom? Må si at jeg har aldri feiret Hallowen tidligere og nå kommer jeg aldri til å gjøre det.
Den ettermiddagen som Laura Iris ble drept står for meg som den verste skrekkfilmen. Så jeg kommer aldri til å forstå hvorfor noen skal feire Hallowen som har koblinger til både hekser, drap og det er dødens kostymer
som gjelder.
Laura Iris var så vakker både utvendig og innvendig, det var det som gjorde henne så unik. Men hun får aldri leve ut sine drømmer og visjoner.
I dag er det nøyaktig 2 mnd og 22 dager siden hun døde. 17 juni er rettsaken, tenker at det blir godt når den er over.
Det var så
utrulig vakkert på kirkegården i går kveld, kontrasten blir så stor. Fullmånen lyste opp over graven til Laura Iris.
"Bevar ditt hjerte fremfor alt du bevarer - for livet
går ut fra det".
Tar vi vare på hjertet vårt så handler vi utifra det og da er det viktig at vi har et varmt hjerte. Slik at det kommer til uttrykk både i tanker og ord og handling
.