I fantasien er jeg en romersk keiserinne, på vei inn i mitt overdådige bad.

I virkeligheten er jeg en turist på kultursafari i antikkens Tyrkia.

Når man er ved vestkysten av Tyrkia, fornemmer man at man står med uante skatter under føttene.

Den tyrkiske forfatteren som kalte seg "Fiskeren fra Halikarnassos" skrev:
"Samme hvor du legger deg ned på Anatolias jord, vil hodet berøre en av fortidens byer og føttene en annen".

Som en lysløype ligger de spredt oppover langs kysten av vestre Tyrkia. 
Langs veiene er de merket med spesielle brune skilt, som regel greie å få øye på.
Noen av severdighetene er enkle å finne, andre kronglete å komme seg fram til.
Og noen snubler du over der du minst venter det.  

Rundt Altinkum og Akbuk på vestkysten ligger minnene fra antikken som perler på en snor.
Her har kulturer krysset hverandres spor i uminnelige tider.
Hettitter og grekere, persere og romere har kjempet om herredømmet over disse kystene.
Og mens noen har kriget, har andre handlet. 
Hit kom karavanene med tepper, med silke og krydder fra land langt mot øst.
Herfra kom viten om matematikk og geometri, astronomi og byplanlegging, tanker og kulturimpulser som siden skulle vandre nord- og vestover og sette sitt preg på Europa.