Lenge siden jeg har skrevet noe her og mye har skjedd siden sist.
Det skjedde det som vi egentlig ikke hadde trodd var mulig, gutten som drepte Laura Iris anket saken til Høyesterett.
Og da blir familien gående å vente på hva høyesterett bestemmer seg for og svar på det kommer ikke før til høsten. Så nå skal vi altså gå i hele sommer og lure på om vi må gå
gjennom hele rettsaken igjen for 3dje gang. Og for Iris sin aller nærmeste familie er dette grusomt og umenneskelig. Jeg er glad vi har et rettsystem som gir alle en rettferdig rettsak og at man er sikker på at rett person er tatt og få riktig
straff.
Men hvis denne gutten får saken gjenopptatt igjen, så er det nesten et hån mot rettsvesenet og de sakkyndige, som forøvrig er av de beste i landet.
Det er rart og vondt å sitte som pårørende i en drapssak og være på den uskyldige sin side, man føler at all fokus, hjelp og oppfølging er rundt den kriminelle. Merkelig greie, tenk hvis søskena til
Laura Iris hadde blitt utredet for sine traumer og oppfulgt av de beste psykiaterne vi har i landet. Det må da være feil et sted, tror ikke man tenker over det før man er midt oppi det. Og jeg håper det er lenge til det blir begått
et så brutalt mord igjen i Norge, håper det aldri skjer.
For få dager siden den 13 juni skulle Laura Iris fylt 18 år.
Nå er jeg på
hytta vår utenfor Oslo, sammen med Linnea, søster til Laura Iris. Vondt å se hva dette har gjort med henne og alt hun har mistet i de snart 2 årene som har gått siden drapet. Det føles godt å være her.